Miljøkvota – kort fortalt

Klimakvoter og handel med klimakvoter kan være vanskelig å forstå. Men enkelt sagt er en klimakvote en tillatelse til å slippe ut ett tonn karbondioksid i atmosfæren. Enkeltpersoner har ikke plikt til å kjøpe klimakvoter, men mange bedrifter må kjøpe kvoter for sine utslipp. Rundt 130 norske bedrifter er kvotepliktige, inkludert forbrenningsanlegg, raffinerier, treforedlingsbedrifter, oljeplattformer og gassterminaler.

SONY DSCNår en bedrift er kvotepliktig, har bedriften plikt til å betale for bedriftens CO2-utslipp med en tilsvarende mengde kvoter. Noen kvoter deles ut gratis av staten, mens andre auksjoneres bort. Kvotene koster omtrent 160 kroner, men prisen varierer. Kyoto-protokollen har tildelt Norge omtrent 50 millioner årlige kvoter, som dekker deler av utslippene til de kvotepliktige foretakene. Ettersom kvotene Norge har fått tildelt er mindre enn utslippsmengden, må bedriftene enten redusere utslippene sine, eller kjøpe kvoter av andre. Bedrifter som reduserer utslippene sine, kan tjene penger på å selge kvoter.

Enkeltpersoner har som sagt ingen plikt til å kjøpe klimakvoter, men dersom privatpersoner kjøper kvoter, forsvinner disse kvotene ut av systemet. De kan ikke deles ut til bedrifter igjen, og bedriftene må dermed redusere utslippene sine. Dermed slippes det ut ett tonn mindre CO2 i atmosfæren. Slik kan vi alle bidra til å redusere utslippene.

Comments are closed