Offentlig transport – tunnelbane

06Tunnelbane blir også kalt T-bane, undergrunn(sbane) eller metro. Tunnelbanen er en jernbane, som trafikkerer i tett befolkede områder, og som har hyppige avganger. Tunnelbaner er adskilt fra annen trafikk, også fra andre tog. Ofte går tunnelbanen i tunnel under byen, derav navnet. Men det hender også at tunnelbanen går på overflaten deler av strekningen. Som regel går den under jorden i de tettest befolkede områdene, og på overflaten der det bor færre folk.

De fleste tunnelbanestasjonene i selve bykjernen ligger også under jorden. Ettersom tunnelbaner ofte går under jorden og på egne skinner, er de svært effektive transportmidler i store byer. Togene har stor kapasitet, og de hyppige avgangene gjør at folk kommer seg raskt og enkelt dit de skal.

Til sammen har omtrent 176 byer verden over en tunnelbane med mer enn 8000 km strekning og 7000 stasjoner. I Norge er Oslo den eneste byen med tunnelbane.

Metro

I mange land kalles tunnelbanen Metro. Av og til blir tunnelbanen i Oslo også kalt metro. Ordet metro stammer fra det engelske navnet metropolitan railway (metropol kommer fra det greske ordet metropolis, som betyr moderby). Da verdens første tunnelbane åpnet i London i 1863, ble denne kalt metropolitan railway, og navnet ble hengende ved.

Metro kan være et litt forvirrende uttrykk, ettersom det også brukes om andre kollektivsystemer, som bybaner.

Ordet tunnelbane stammer fra Sverige, der den første sporveistunnelen ble åpnet i 1933. Den ble kalt Tunnelbanan, og navnet ble senere brukt om hele strekningen.

Metrostandard

En tunnelbane som har metrostandard har visse krav til banens egenskaper. Banen skal være helt adskilt fra annen trafikk, og ikke krysses av veier, jernbane eller andre T-banelinjer. Bybaner kan ha planoverganger i bykjernen, det kan ikke en tunnelbane. Den legges heller under jorden for å unngå å krysse veier eller andre skinner. I Oslo krysser tunnelbanen veien noen steder.

En tunnelbane med metrostandard skal ikke være forbundet til jernbanenettet eller bybaner/sporveier. Strømforsyningen skal heller ikke være forbundet. Plattformene på stasjonene skal ha plass til minst 6-vogners tog, og inngangen skal være barrierefri. Det betyr at gulvet i vognene skal ha samme høyde som perrongen på stasjonene, slik at vognene er universelt tilgjengelige. Da kan man også lettere få med barnevogner og trillebagasje.

Tunnelbaner skal ha strømførende skinne i stedet for strømledning i luften.

Andre kjennetegn

Tunnelbanen har vanligvis dobbeltspor, og kjører fram og tilbake mellom to steder. Av og til kjører T-banen også i ring, selv om dette er mindre vanlig. T-banene stanser ved viktige steder og knutepunkter for tog/buss og annen trafikk. De stanser sjelden ved utfartssteder, og de går nesten aldri til flyplasser, ettersom flyplassene ofte ligger et stykke vekk fra byene. (To unntak er London og København).

Vanligvis er det 1-1,5 km mellom stasjonene, og T-banen kjører sjelden lenger enn 12-15 km fra sentrum, ettersom den kjører relativt sakte sammenlignet med toget. Vognene er som regel bredere enn jernbanevogner.

Tunnelbanen avgir ikke lokal forurensing, og har lavt energiforbruk i forhold til kapasiteten, derfor er den et miljøvennlig alternativ til bilen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *