Offentlig transportmiddel – tog

05Det finnes to typer tog på norske jernbaner. Det klassiske toget har vogner uten egen motor, og et eller flere lokomotiv foran. De andre togsettene kalles motorvogner, og har ingen lokomotiv foran seg.

Jernbanetog

Det klassiske jernbanetoget med lokomotiv kjører hovedsakelig lange distanser. Både passasjertog og godstog har høy kapasitet og er et effektivt transportmiddel.

Toget har sin opprinnelse i gruvedriften, der vogner som gikk på skinner ble trukket av mennesker eller hester. Dette gjorde det raskt og effektivt å få mineraler ut fra gruvene.

Verdens første lokomotiv dukket opp i begynnelsen av 1800-tallet. Det første kjørbare lokomotivet ble en fiasko, ettersom skinnene ikke tålte vekten av det. Men konstruktørene ga ikke opp, og i 1825 ble verdens første jernbane åpnet, mellom Stockton og Darlington. Lokomotivet var laget av brødrene Stephenson, og etter litt skepsis i starten, ble jernbanen en populær transportmåte.

Toget ble også viktig til transport av varer, ettersom det var effektivt, og kunne frakte store gjenstander over lange avstander.

Toget bruker mest energi under oppstart. Senere må det bare overvinne luftmotstand og friksjon, men glattslipte skinner har liten friksjon. Enkelte elektriske tog sender energi tilbake til ledningsnettet når de bremser ned, slik at noe av energien gjenvinnes.

Togene bremses med trykkluftbremser, men selv om bremsene er gode, er toget tungt, og skinnene glatte, slik at lange tog bruker lang tid på å stanse. Dette kan være et problem dersom det er hindre på skinnegangen, i form av biler, mennesker eller dyr. Trykkluftbremsene har sikkerhetssystemer innebygd. Dersom vogner sliter seg løs, vil trykkluftledningen ødelegges. Det raske trykkfallet som følger, gjør at både den løse vognen og resten av toget bremser automatisk. I tillegg har togene en fail safe anordning. Lokomotivføreren må trykke på et apparat med jevne mellomrom, for å vise at han eller hun er våken. Hvis dette ikke skjer, stanser toget automatisk.

Motorvogner

En motorvogn er en jernbanevogn som har egen motor, og dermed ikke trenger noe lokomotiv foran seg. En motorvogn kan kjøre alene eller sammenkoblet med andre motorvogner. Dette kalles et motorvognsett. Motorvognsettene kan bestå av to eller flere vogner, alt etter behovet på strekningen.

Tidligere hadde hver motorvogn egen motor og førerrom, og det var lett å koble vogner til og fra etter behov. I nyere vognsett er motorene ofte fordelt på flere vogner, som er permanent sammenkoblet.

De første motorvognene kom til Norge i 1924, og gikk på bensin. Senere kom det også elektriske motorvogner der jernbanen ble elektrifisert. Dieselvogner ble etter hvert tatt i bruk på strekninger uten strøm.

I dag brukes elektriske vogner både som flytog, mellomdistansetog og ekspresstog. Dieselvogner brukes til lokaltrafikk og langdistansetrafikk på Rørosbanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen/Trønderbanen. Det finnes flere typer motorvogner. Noen brukes bare som lokaltog, andre brukes som regionale tog (Signatur/Agenda/Intercitytog o.l.).

Fordeler med toget

Toget er fint når man skal reise over lange avstander, ettersom det er avslappende og lettvint. Lokaltogene er også en god transportmetode, særlig på strekninger der det er mange avganger og togene er i rute. Mange jernbanestrekninger opplever stor passasjerøkning.

Comments are closed